Noen ting her i livet tar man for gitt, foreksempel søvn. Har du noen gang tenkt over hvor lenge kroppen din kan gå uten søvn? Alle har vel en eller annen gang “døgnet den” i løpet av sitt liv, men jeg tipper at det var i en alder rundt de 16-19 år?!
Ganske nylig var jeg våken i rundt 35 timer i strekk, de første 15 kjente jeg ikke noe utover det vanlige. Jeg var full av energi og godt humør. Kroppen min ga ikke noen signaler om at den var trøtt. De neste 10 timene kjente jeg at om jeg satte meg ned begynte kroppen at slappe av ville kroppen bare sovne. Altså var mine pauser ganske kortvarige, kun til kjappe toalett pauser og “red bull” drikking.
Men SÅ…. de siste 10 timene før jeg endelig kunne legge hodet på puta, da begynte kroppen min å ta styringen selv. Jeg var svimmel, så dobbelt, trodde selv jeg jobbet innmari kjapt men alt foregikk i slowmotion. Jeg begynte å slurve når jeg pratet og stammet en del. Jeg følte det som at noen hadde dratt ut pluggen til hjernen og at kroppen av seg selv jobbet på autopilot.
Det har tatt meg ca 2 dager og hente inn de timene jeg burde hatt sovet i løpet av de 35 timene. Jeg har følt meg fyllesjuk når jeg har våknet på morningen, og å få vekt kroppen og ikke minst hjernen har tatt bort i mot hele dagen.
Jeg vil absolutt ikke anbefale og “døgne” så veldig ofte. Og iallefall ikke så mange timer som meg. Jeg har aldri tenkt over konsekvensen ved å ikke få nok søvn før.
på Wikipedia står det dette om søvn mangel:
Søvnmangel over kortere perioder —som ett døgn— har ved forsøk vist tendenser til redusert kortidshukommelse, trøtthet, og redusert oppmerksomhet. Uteblir søvn over flere døgn, svekkes individet ytterligere og kan få store konsentrasjonsproblemer, hallusinasjoner og paranoia. Virkningen kan sammenlignes med beruselse.
Det er ikke så langt unna de symptomene jeg opplevde.
Konklusjonen er at det lønner seg å sove minst 5-7 timer innenfor 24 timer.
